Hvilken mikrofon bør jeg velge til første live-sending?

Nesten hver gang et nytt kull starter, kommer det samme spørsmålet i løpet av første kveld: hvilken mikrofon skal jeg bruke? Jeg forstår godt hvorfor. Mikrofonen er det første du rører på lydsiden, og den setter rammen for alt som kommer etter.

Svaret mitt er sjelden et modellnavn. Det er et spørsmål tilbake: hvem skal snakke eller synge, hvor, og hvor mye støy er det rundt? En programleder ved et nyhetsbord og en vokalist på en festivalscene trenger helt ulike verktøy, selv om begge bare vil bli hørt tydelig.

I denne teksten tar jeg for meg valget slik vi gjør det i praksis på kurset, med de små øvelsene vi bruker. Målet er at du kan stå foran en kasse med mikrofoner og velge med rolig hånd.

En dynamisk mikrofon tåler mye. Den tar imot høye lydnivåer, er ganske robust mot håndtering og plukker ikke opp like mye av rommet rundt. Derfor er den standardvalget på scener der det er monitorhøyttalere, trommer og mye støy.

En kondensatormikrofon er mer følsom og gjengir flere detaljer, særlig i høyfrekvensene. Den passer godt i et stille studio, men trenger fantomstrøm og fanger lett opp romklang, vifter og tastaturlyd. På en øvelse lar jeg deltakerne snakke inn i begge i samme rom, og forskjellen hører alle umiddelbart.

Husk også at følsomhet kan bli et problem. I et studio med harde vegger kan en kondensator gjøre rommet til en del av lyden, og da hjelper ikke miksebordet like mye.

• Dynamisk: robust, tåler høye nivåer, lite romlyd
• Kondensator: detaljrik, krever fantomstrøm, følsom for støy
• Prøv alltid begge i det rommet du faktisk skal bruke

Det mange glemmer er at mikrofonens mønster betyr like mye som typen. En nyre-mikrofon hører mest det som er foran den og dempar lyden bakfra, noe som gir deg kontroll når flere står tett. En kuleformet mikrofon hører mer rundt seg og egner seg til nærføring eller stille rom.

Avstanden er den andre store faktoren. Ti centimeter fra munnen gir full og nær lyd, men også mer poppelyd og mer forandring hvis taleren beveger seg. Tretti centimeter gir et mykere uttrykk, men slipper inn mer av rommet.

Vi lar deltakerne flytte seg og vri hodet mens vi lytter, slik at de hører hva som skjer når en programleder snur seg mot gjesten. Slike små bevegelser avgjør ofte om et opptak fungerer eller ikke.

I et nyhetsstudio sitter folk stille, ofte med mikrofon på bordet eller en liten clips på jakkeslaget. Her handler valget om diskresjon og jevn lyd. Clips-mikrofoner er praktiske fordi de følger kroppen, men de krever at du passer på tøyfriksjon og at kabelen ikke dingler.

På en festivalscene er det en annen verden. Vind, publikum, monitorer og kraftige instrumenter gjør at tilbakekobling blir den store trusselen. Da er en dynamisk håndholdt mikrofon med nyre-mønster nesten alltid tryggeste vei, og monitorplassering blir en like viktig beslutning som selve mikrofonen.

Vi øver på begge deler i løpet av kurset, og deltakerne merker fort at det samme grepet ikke virker overalt. Det er poenget: du lærer å lese situasjonen før du plugger inn noe.

• Studio: clips eller bordmikrofon, stille rom, jevn avstand
• Scene: håndholdt dynamisk, nyre-mønster, kontroll på monitorer

Før en sending går jeg alltid gjennom samme enkle rekke. Først en lydprøve med hver mikrofon, slik at du hører at hver kanal faktisk er den du tror. Deretter justerer du forsterkningen til nivået treffer riktig område uten å gå i rødt når personen hever stemmen.

Så sjekker du monitorlyden. Hvis folk på scenen ikke hører seg selv, begynner de å skrike eller trekke mikrofonen nærmere, og da svinger hele miksen. Til slutt lytter du etter tilbakekobling ved å skru opp litt over normalt nivå og høre om noe begynner å tute.

Dette tar ti minutter hvis du er forberedt, og det sparer deg for den ubehagelige følelsen av å løse problemer mens kameraene ruller. Vi gjør rutinen til en vane i øvelsene våre.

• Lydprøve på hver kanal, navngi dem tydelig
• Still inn forsterkning med taleren i normal stemme
• Test monitorer og lytt etter tilbakekobling
• Ha en reserve-mikrofon klar og koblet til

Skal jeg gi én enkel anbefaling til deg som skal lage din første sending, er den dette: start med en dynamisk mikrofon med nyre-mønster. Den tilgir flest feil, tåler hard håndtering og gir en brukbar lyd i de fleste rom uten at du må forstå alt om akustikk først.

Når du har fått rutinene på plass og vet hva du savner i lyden, kan du prøve en kondensator i et stille rom og høre hva den gir deg ekstra. Da tar du et valg basert på erfaring, ikke på lister du har lest.

Det viktigste er å teste med ørene. Ingen tabell kan fortelle deg hvordan stemmen din eller gjestens låter i akkurat det rommet. Sett av tid til å prøve, og la en kollega lytte med deg.