Vanlige feil i kameraføring under direktesending og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i studio er at kameraføreren konsentrerer seg så sterkt om sitt eget bilde at ørene går i lås. Regissøren snakker i headsettet hele tiden: hvilket kamera som er neste, hvilket utsnitt hun vil ha, når du skal flytte deg. Hører du ikke etter, står du i feil posisjon når lyset på kameraet slår seg på.

Løsningen er ikke å jobbe fortere, men å jobbe i to spor. Øynene er på søkeren, en liten del av oppmerksomheten er på det som sies i øretelefonen. Det kommer med trening, og på kurset øver vi nettopp på dette i korte runder der en medelev spiller regissør.

Lær deg også regissørens ordforråd tidlig. Når «ta to» og «hold den» betyr det samme for alle i rommet, forsvinner mange av de små misforståelsene som koster sekunder i en sending.

• Ha headsettet slik at du hører begge ører
• Svar kort og tydelig når du blir kalt opp
• Si fra med en gang hvis du ikke rekker en posisjon

Nybegynnere har en tendens til å zoome seg inn til ansiktet fyller hele bildet, eller å holde seg så langt unna at personen forsvinner i studioet. Begge deler ser uferdig ut i en nyhetssending der seeren forventer et rolig, forutsigbart bilde.

Et godt utgangspunkt er å tenke i faste utsnitt: totalbilde, halvnært og nært. Du bør kunne gå til hvert av dem uten å lete. Når rammen er satt, sjekker du hodeluften over personen. Litt luft over hodet, ikke mye, gir et bilde som føles riktig uten at noen kan si hvorfor.

Husk at regissøren velger mellom flere kameraer. Sørger du for at ditt bilde alltid er brukbart, kan hun kutte til deg når som helst uten å bekymre seg.

• Øv på tre faste utsnitt til de sitter
• Sjekk hodeluft før hver sending
• Unngå å kutte personen midt i leddene

Et kamera som flyter litt hele tiden, selv når det skal stå stille, trekker blikket vekk fra det som sies. Mange tror det er et spørsmål om stødige hender, men oftest handler det om at stativet er dårlig innstilt eller at friksjonen står feil.

Før hver øvelse låser vi opp hodet, balanserer kameraet og justerer motstanden slik at panorering føles tung nok til å være kontrollert, men lett nok til å følge en person som beveger seg. Er kameraet tilbøyelig til å falle fremover eller bakover, er balansen feil.

Når bildet først er satt, legger du hånden på panoreringsarmen og slapper av i skuldrene. Anspente armer overfører seg til bildet, og det merkes mer enn du tror.

• Balanser kameraet før du justerer motstanden
• Slapp av i skuldre og håndledd
• Lås hodet når du ikke skal bevege deg

En panorering eller kjøring i direktesending skal begynne mykt og ende mykt. Den vanligste feilen er å rykke i gang og så bremse for sent, slik at bildet overskyter det du ville ramme inn. Seeren oppfatter det som nervøsitet, selv om bildet i seg selv kunne vært fint.

Tren på å tenke ferdig før du starter: hvor skal bevegelsen ende, og hvor lang tid har du? Begynn rolig, la farten stige litt, og bremse gradvis i siste tredjedel. Det samme gjelder zoom, der små og jevne justeringer nesten alltid ser bedre ut enn en rask sveip.

I studio øver vi dette uten kamera på luft først. Når du kan gjøre bevegelsen tre ganger likt, er du klar til å gjøre den når noen faktisk ser på.

• Planlegg start og sluttpunkt før du beveger deg
• Bremse i siste del av bevegelsen
• Foretrekk jevn zoom fremfor raske sveip

Mange feil skjer ikke i søkeren, men rundt den. En kabel som henger fast i en hjul, et fokus som ble stilt for én person men ikke for den som setter seg ved siden av, eller en monitor som står slik at du ikke ser lampen. Slike småting koster mest når det er live.

Gå gjennom ruten din før sending. Rull kameraet frem og tilbake langs hele banen, se etter kabler på gulvet, og sjekk at du ikke skal krysse en annen kameraførers vei. Fokus kontrolleres på hver person som skal være i bildet, ikke bare på den første.

Be om å få gå gjennom første manusside sammen med resten av teamet. Da vet du hvem som skal sitte hvor, og hvilke bevegelser som venter deg.

• Rull hele banen før sending
• Test fokus på alle personer i bildet
• Hold kabler samlet og merket

Det er naturlig å bli stiv av å vite at bildet går rett ut. Men den beste måten å jobbe med nervøsitet på er å gjøre feilene i et trygt rom først. På kurset kjører vi korte, gjentatte runder der vi med vilje tester hva som skjer når du kommer for sent eller mister utsnittet, og så går vi igjennom det rolig etterpå.

Be om tilbakemelding fra medelever og instruktør, og se opptaket sammen. Det du så bare som en følelse av å gjøre det galt, viser seg ofte å være en liten justering som er lett å rette.

Til slutt: ingen forventer at du skal sitte perfekt etter noen få økter. Målet er jevn fremgang, ikke feilfrihet fra første dag.

• Gjør feil i øvelse, ikke i sending
• Se opptakene sammen med noen
• Ta én ting å forbedre per økt