
Vanlige feil med lys i studio og på scene, og hvordan du unngår dem
Etter mange kurskvelder ser vi de samme lysfeilene igjen og igjen: blandet fargetemperatur, flatt nyhetslys og scenelys som blender kamera. Her er feilene og hva du gjør i stedet.
Blandet fargetemperatur i samme bilde
Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at lamper med ulik fargetemperatur står på samme motiv. Et studiolys på 5600 kelvin sammen med en varm pære fra taket gir ansikter som er blåhvite på den ene siden og oransje på den andre. Kameraet kan bare tilpasse seg én verdi, så den ene lyskilden vil alltid se feil ut.
Løsningen er å bestemme én temperatur før du setter opp noe. Velg den lampen du har flest av, og tilpass resten. Har du lamper som ikke lar seg justere, bruker du fargefilter på dem eller skrur dem av. Vinduer er en skjult feilkilde i disse ukene, for høstlyset skifter fra time til time.
På kurset lar vi deltakerne først se feilen med egne øyne, ved å filme samme person med to ulike lyskilder. Det sitter bedre enn en forklaring på tavlen.
- Velg én fargetemperatur før du rigger
- Sett hvitbalanse på kameraet etter samme verdi
- Dekk til eller filtrer vinduer og romlys
Flatt trepunktslys uten dybde
Trepunktslys består av hovedlys, fyllys og motlys, men mange setter alle tre like sterkt og like nær kameraet. Resultatet er et flatt bilde der programleder og bakvegg smelter sammen. Hovedlyset bør stå i en vinkel på rundt førti–femti grader til siden og litt over øyehøyde, slik at ansiktet får form.
Fyllyset skal bare løfte skyggene, ikke fjerne dem. En god tommelfingerregel er at fyllyset gir omtrent halvparten av hovedlysets styrke. Motlyset står bak og over personen og gir en tynn kant som løfter henne ut fra bakgrunnen.
Mange glemmer også avstanden til bakveggen. Står programlederen helt inntil veggen, får hun skygger der og mister separasjonen. Én meter ekstra gjør ofte mer enn en ny lampe.
Lys som blender kamera og gjester
På scene og i studio ser vi ofte lamper som peker rett inn mot kameraet eller mot øynene til den som skal intervjues. Det gir linsegjenskinn, sammenpressede svartnivåer og gjester som myser. Sjekk alltid bildet fra kameraets posisjon, ikke bare fra gulvet.
Bruk klaffer, gardiner eller flagg for å styre lyset bort fra linsen. En enkel svart kartongbit festet foran en lampe kan redde et helt bilde. På konsertscener er problemet større, siden lyset beveger seg. Be lysoperatøren om en kjent grunnstilling før programmet starter.
Test med den som faktisk skal stå der. Ti sekunder med en stand-in avslører mer enn en halv time med blikk opp i taket.
- Sjekk bildet fra kameraets posisjon
- Bruk flagg og klaffer mot linsen
- Test med en stand-in før sending
Overbelastede kretser og slurv med kabler
Lys trekker strøm, og en lysplan uten strømplan er en risiko. Jeg har sett tre kraftige lamper henge på samme forlengerkabel og utløse sikringen midt i en prøve. Regn ut belastningen på forhånd, fordel lampene på flere kretser og bruk kabler som tåler effekten.
Kabler på gulvet er den andre feilen. De ligger i ganglinjer der kamerafolk og gjester går, og de blir sparket løs eller gir snublefare. Tape dem ned med gaffa, eller legg dem langs veggen og kryss gulvet med kabelbro der det er nødvendig.
Varme er en tredje faktor. Lamper som står tett på gardiner eller papp kan bli farlig varme. La dem få luft rundt seg, og slå dem av mellom opptakene.
Ingen lysplan og ingen notater
Mange rigger på øyemål og husker ikke neste gang hvordan det så ut. En enkel lysplan på ett A4-ark, med lampenes plassering, retning og styrke, sparer både tid og frustrasjon. Tegn studiogulvet ovenfra, merk av kamera og motiv, og sett inn lampene med piler.
Ta også et bilde av ferdig oppsett og skriv ned dimmerverdier. Når noen andre rigger ned og du skal bygge opp igjen, er notatene forskjellen mellom ti minutter og en time.
Planen trenger ikke være pen. Den må kunne leses av en annen i teamet, også på en travel sendedag der ingen har tid til å spørre.
- Tegn gulvplan med lamper og vinkler
- Skriv ned styrke og dimmerverdier
- Ta bilde av ferdig oppsett
Å overse hudtoner og bakgrunn
Lys påvirker hvordan folk ser ut. For sterkt lys vasker ut lyse hudtoner, mens for svakt lys gjør mørk hud grå og livløs. Juster per person og kontroller på en skjerm som er kalibrert nok til at du stoler på den, helst en monitor i kontrollrommet.
Bakgrunnen fortjener eget lys. En mørk vegg som ikke får noe lys, ser ut som et hull. Gi den en svak gradient eller en farget flate, men hold den klart under lysnivået på ansiktet slik at blikket går til den som snakker.
Til slutt: ikke gjør alt på én gang. Endre én ting, se på bildet, endre neste. Det er den roligste veien til et lysbilde som holder.
De fleste lysfeil kommer av hast, ikke av dårlig utstyr. Velg én fargetemperatur, bygg dybde med hovedlys, fyll og motlys, hold lyset unna linsen, planlegg strømmen og tegn en plan du kan gjenbruke. Øv på dette i studio før du står midt i en sending. Da blir lysarbeidet en rolig rutine, og du kan bruke oppmerksomheten på det som faktisk skjer foran kameraet.
Send oss en melding
Per e-post: [email protected]